En av outsiderne på høstens bokmarked er det første norske verket som gir en samlet framstilling av hampens lange samliv med mennesket. Politiker og poet Jan Bojer Vindheim har skrevet en spennende og informativ tekst, som Futurum Forlag har utstyrt med en mengde illustrasjoner fra nær og fjern samt et forord av professor Nils Christie.

Mens legaliseringsdebatten blir mere og mere hissig og alle har en mening om hasj, er hampeplantens historie ukjent område for de fleste. Det er derfor en høyaktuell bok Jan B Vindheims leverer med "Inn i Hampen - historien om en mangfoldig urt".

Hampeplanten, som i våre dager er mest kjent som råvare for rusmidler som hasj og marihuana, har i tusenvis av år vært dyrket for sine oljerike frø og sine slitesterke fibre. Også i folkemedisinen har hampen en lang historie. I Kina ble det dyrket hamp til tekstiler for mer enn titusen år siden. Det eldste papiret vi kjenner var laget av hampefibre, og i land som India har hampens ruseffekter lenge nytt religiøs godkjenning.

I Norge er det særlig som råvare for tauverk og tekstiler hamp har vært brukt, i mere enn tusen år. Osebergdronninga fikk hampefrø med seg i sin haug, og vikingene la ut på sine seilaser med rigg, og ofte også seil, av hampefibre. I mange hundre år hadde de fleste norske gårder en liten hampeåker, men det var likevel nødvendig med import. Dansk-norske konger som var avhengig av hamp til sine seilskip forsøkte å stimulere hampedyrking gjennom lovverket, mens Selskapet for Norges Vel på attenhundretallet satset på opplysningsvirksomhet. Seilskutene ble erstattet av dampskip rundt forrige århundreskifte, og snart tok bomull og kunstfibre over for hamp som råstoff for fiskeredskaper.

Da det internasjonale regelverket for kontroll av narkotika ble etablert i 1950-åra, ble hampen ansettfor overflødig som fibervekst,det var jo så mange moderne alternativer. Og de internasjonale narkotikatraktatene så ut til å levere nådestøtet. Alle stater som sluttet seg til FNs "Single Convention on Narcotic drugs" fra 1961 forpliktet seg til å forby enhver bruk av hamp, untatt til forskningsformål. Asiatiske land som India, Thailand og Burma, der bruken av hamp som rusmiddel er dypt kulturelt forankret, protesterte uten hell. (Delegaten fra Burma fryktet for skogbrukets framtid i sitt hjemland, dersom de ikke lenger kunne gi ganja til arbeidselefantene.)

De siste årtiene har bruken av hampeproduktene hasjisj og marihuana bredt om seg, som en viktig understrømning i vår globale massekultur. Men også som miljøvennlig fiberplante, som helsekost og urtemedisin, er hampen i ferd med å oppleve en renessanse. Boka avslutter med en gjennomgang av debatten om skadevirkningene ved hasjrøyking og den politiske debatten om legalisering av hamp som rusmiddel, som konkluderer slik:

"Vi må se i øynene at bruk av cannabis som rusmiddel er blitt en del også av norsk kultur, spørsmålet blir derfor hvordan vi kan legge til rette for en utvikling av kulturelle og sosiale holdninger som gjør det mulig å redusere skadevirkningene av cannabisbruk, og å dra best mulig nytte av denne plantens positive egenskaper både som rusmiddel og på andre måter. "

Innholdsfortegnelse
Forord av Nils Christie
Innledning
Reperbaner i Trondheim, 1637 - 1925

* Professor i sosialantropologi,Thomas Hylland Eriksen skriver:
Dette er en fascinerende og original bok, basert på grundig forskning. Alle har noe å lære av den, ikke minst de som påstår at cannabis er en nykommer i norsk rusflora.

* Stein Jarving skriver om "Inn i Hampen" på Eutopias nettsider

* Les hva media forøvrig sier og skriver om boka .