Omsetning av cannabis
- en norsk modell
Bruk av andre rusmidler enn alkohol er blitt utbredt i mange aldersgrupper og sosiale miljøer i alle land. Preparater med svært ulike egenskaper plasseres sammen under betegnelsen "narkotika" og behandles på samme måte i lovverket og i den offentlige debatt.
I Norge såvel som andre land har utryddelse av narkotika -bruk blitt en overordnet målsetting for politikere, byråkrater og andre maktmennesker. For å oppnå denne urealiserbare målsetting later det til at ethvert middel er akseptabelt.
For politi, påtalemyndighet og overvåkere er "Krigen Mot Narkotika" blitt en trylleformel som åpner døra for vilkårlig arrestasjon, intim kroppsvisitasjon, husundersøkelse, provokasjon, telefonavlytting, romavlytting, anonym angivervirksomhet og mange andre tiltak som vi helst vil forbinde med helt andre samfunns-systemer enn demokratiet.
De samfunnsmessige omkostningene ved å oppprettholde Krigen Mot Narkotika blir stadig mere åpenbare. Langt fra å redusere narkotikaproblemene i samfunnet, skaper denne krigen alvorlige problemer for rettsikkerhet og personvern, uten at å redusere omfanget av problemet i noen vesentlig grad.
Myndigheter og avholdsforkjempere hevder at vår strenge politikk er årsak til at nivået for bruk av ulovlige rusmidler er lavere i Skandinavia enn i resten av Europa. Internasjonale narkotikaforskere mener det heller er geografien som har gjort utslaget: nemlig den skandinaviske halvøys beliggenhet utenfor de store handelsveiene mellom produsentlandene og de store markedene.
I stadig økende grad innser nå fagfolk og politikere verden over at totalt forbud ikke er et tilstrekkelig følsomt redskap i arbeidet for å redusere de sosiale, økonomiske og medisinske skadevirkningene av rusmiddelbruk.
I 1926 anbefalte det norske folk ved folkeavstemning at alkoholforbudet skulle oppheves. Ifølge Aschehougs Konversasjonsleksikon skyldtes dette "de mange skadevirkninger det medførte (smugling, illegal produksjon og omsetning, lovløshet mm)". De samme skadevirkningene ser vi også som følger av dagens narkotikapolitikk.
Grønne for Alternativ Narkotikapolitikk var en fraksjon i Miljøpartiet De Grønne. GAN hadde støtte fra en betydelig del av kandidatene på Miljøpartiet De Grønnes lister ved stortingsvalget 1997. GAN gikk inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler generelt, og for å utvikle en langt mere differensiert politkk overfor de ulike rusmidlene som idag er illegale.
GAN, som nå er oppløst, gikk ikke inn for en fullstendig legalisering av alle typer rusmidler, men for kontrollert omsetning av det mest utbredte rusmidlet i Norge ved siden av alkohol, nemlig cannabis, eller hamp, og gruppa utarbeidet derfor denne modellen for omsetning av cannabis i Norge.
Hamp er en av våre aller eldste og mest allsidige kulturplanter. Inntil de moderne kunstfibrene kom på markedet var hamp en av de viktigste råvarene til framstilling av tauverk og tekstiler. Hampolje og andre produkter har også vært kjent og brukt i uminnelige tider.
Kontroversene rundt hamp (cannabis) skyldes likevel ikke fibrene men de psykoaktive alkaloidene i hampeplanten. Disse stoffene oppstår først og fremst når plantene vokser i fjellstrøk i varme land, men også på våre breddegrader har hampens rusvirkninger vært kjent.
Hampeplanten har en lang rekke medisinske virkninger, og er i indisk (ayurvedisk) medisin en av de mest brukte medisinplantene. Også i Europa har hamp vært brukt i medisinen, og så seint som i 1996 vedtok to amerikanske delstater (California og Arizona) å tillate medisinsk bruk av cannabis for pasienter som lider av bl. a. glaucoma, kreft, Multipel Sclerose eller AIDS.
Det er oppsiktsvekkende at forbudet mot hamp er blitt drevet igjennom med en slik fanatisk vilje at det rammer dyrking av industriell så vel som medisinsk hamp, mens derimot dyrking av coca og opium - råvarer til henholdsvis kokain og heroin - foregår en rekke steder i verden. På samme måte oppbevares og brukes livsfarlige og sterkt avhengighetsskapende produkter av cocabusken og opiumsvalmuen ved medisinutsalg og sjukehus verden over, mens forslag om å bruke relativt ufarlige hampepreparater med anerkjent medisinsk effekt avfeies.
De siste åra har stadig flere hevet røsten mot det meningsløse totalforbudet mot hamp. Det er ikke nødvendig å hevde at hamp er uskadelig eller sunt for å ta til orde mot dagens forbudspolitikk. Ikke bare folk som innatar hasj eller andre hampeprodukter for rusens skyld, men også pasienter og leger som ønsker å bruke hampepreparater i medisisn samt bønder som ønsker å dyrke hamp til fiber og medisin har tatt til orde for å oppheve eller moderere forbudet.
Ved forrige århundreskifte var cannabispreparater i legalt salg over hele verden. I vesten var medisinske preparater av cannabis tilgjengelig på apotekene, og i mange land i Asia og Afrika var preparater som ganja, charas, hasjisj, kif og bhang i fritt salg som rusmidler.
De europeiske kolonimaktene tjente gode penger på salg av cannabis i statseide butikker både i Sør-Asia og i Nordafrika., men de kulturelle fordommene var viktigere, og etterhvert ble alkoholforbudene fjernet og ersattet med cannabisforbud de aller fleste steder.
Etter forslag fra De Grønnes gruppe vedtok EU-parlamentet i 1996 å gå inn for å opprette et legalt marked for cannabis.
I Nederland har det siden midten av syttiåra vært praktisert et system med salg av cannabis i egne utsalg - såkalte coffee-shops. Bruk av alkohol eller andre harde stoffer er ikke tillatt i lokalene, og mindreårige har ikke adgang. Nederlandske myndigheter synes systemet fungerer bra, og mener det i stor grad har økt terskelen mellom bruk av cannabis og harde narkotika som heroin eller kokain. Den nederlandske modellen lider under det faktum at den eksisterer i en juidisk gråsone. Cannabis er ikke tillatt, det blir bare tolererert under visse betingelser. Samtidig som detaljhandelen tillates er det ingen tilsvarende ordninger for import, produksjon eller engroshandel.
Tysk Høyesterett har tidligere slått fast at politiet ikke har noen plikt til å gripe inn overfor besittelse og bruk av mindre kvanta cannabis, men mange tyskere ønsker å gå lenger enn dette. Delstatsregjeringa i Schleswig-Holstein (en koalisjon mellom Sosialdemokratene og De Grønne) har vedtatt å starte salg av tyskprodusert cannabis til lokale innbyggere over 16 år fra apotekene. Systemet er ennå ikke kommet igang på grunn av motstand fra sentralregjeringa i Bonn.
Også i Danmark er det mange som har tatt til orde for regulert omsetning av cannabis. Etter at Socialistsk Folkeparti våren 1996 vedtok å gå inn for liberal narkotikapolitkk, uttalte også de danske socialdemokratens narkotikapolitiske talsmann, Poul Quist Jørgenesen, at det er på tide å innføre kontrollert omsetning av cannabis i Danmark
En arbeidsgruppe i New Zealand la i august 1997 fram en analyse av ulike løsninger for omsetning av cannabis. Rapporten inneholder også en vurdering av konsekvensene ved valg av de ulike løsningene. En seinere rapport vil anbefale en spesiell løsning for New Zealand.
I mange amerikanske delstater er besittelse og bruk av små kvanta marihuana avkriminalisert. Medisinsk bruk av cannabis er på vei til å bli legalisert i mange stater, etter folkeavstemningene i november 96, der slik bruk blei aksepterte av et stort flertall av velgerne i de to delstatene California ogArizona. I alle delstatene er det grupper som arbeider for full legalisering av marihuana også som rusmiddel. Av spesiell interesse for norske forhold er kampanjen i delstaten Oregon, der det private lovforslaget Oregon Cannabis Tax Act (OCTA) sannsynligvis vil bli lagt fram for folkeavstemning ved valgene i 1998.
OCTA tar, liksom de fleste andre modellene vi har nevnt, utgangspunkt i lokal dyrking av marhuana og fastsetter regler for lisensiering og skattlegging av slik dyrking. De ferdig foredlede plantene skal kvalitetskontrolleres og markedsføres av Oregons mostykke til vinmonopolet - the Oregon Liquor Control Commission (OLCC). Dersom OCTA blir vedtatt blir OLCC døpt om til OICC (Oregon Intoxicants Control Commission).
Dyrking av marihuana er idag en betydelig inntektskilde for jordbrukerne i Oregon. OCTA vil få en betydelig svart økonomi opp i dagen, og gjøre mange lovbruytere til hederlige borgere. samtidig vil systemet bringe betydelig ekstra inntekter til statskassa, som idag går rett i lommene til svartebørsprofitørene.
Det internasjonale forsøket på å totalforby cannabis (hamp) er ikke mere enn snaue seksti år gammelt. Det er liten grunn til å tro at det vil bli hundre år.
Arkeologiske funn tyder på at hamp har vært brukt som rusmiddel i Norge i svært lang tid. Funnet av hampefrø i Gokstadskipet tilskrives f. eks. rituell bruk av hamp.
I moderne tid har bruken vært økende siden slutten av annen verdenskrig, og skjøt fart med ungdomskulturen i sekstiåra. Siden den gang har til enhver tid 10 % av ungdomskullene i landet (20 % av ungdomskullene i Oslo) innrømmet å ha forsøkt cannabis. Siden antallet med en slik erfraing vil øke med tid, har altså mere enn 10% av den norske befolkning mellom 15 og 50 år personlig erfaring med cannabis som rusmiddel.
Det er etter alt å dømme en langt mindre del som bruker cannabis jevnlig. Dette er i samsvar med undersøkelser i f.eks. Nederland som viser at forbruket av cannabis er størst blant uetablert ungdom og synker raskt ettersom folk etablerer seg med arbeid og familie.
SIFA anslo i 1994 at:
ca. 60 000 nordmenn har brukt cannabis siste år
ca. 230 000 nordmenn over 15 år har noensinne prøvd cannabis
ca. 15-25 000 nordmenn over 15 år har brukt cannabis siste 2 ukene
ca. 20% av Oslo-ungdom har prøvd cannabis
ca 19% av alle Oslo-borgere har prøvd cannabis
Disse tallene er allerede utdaterte og basert på økning i beslag og befolkningsaldring, vil GAN anslå følgende tall for 1997: :
ca. 100 000 nordmenn har brukt cannabis siste år
ca. 500 000 nordmenn over 15 år har noensinne prøvd cannabis
ca. 30 000 nordmenn over 15 år har brukt cannabis siste 2 ukene
Hvor store kvanta som omsettes og hvilke summer som skifter eier er vanskelig å anslå, men politiet i Norge beslaglegger ca. 500 kg cannabis pr år. Dersom dette utgjør 10% av det samlede kvantum er totalforbruket 5 tonn, dersom beslagene bare er 5% vil det totale forbuket være 10 tonn.
Prisen på gatenivå har i mange år vært hundre kroner for en "beis" som svinger i underkant av et gram. Ved kjøp fra kjente i større porsjoner kan prisen gå ned til 70-80 kr. grammet, mens det i store kvanta kan være mulig å oppnå priser ned mot 50 kr. pr gram.
Den totale omsetning av hasj og marihuana i Norge utgjør altså med sikkerhet hundrevis av millioner kroner pr år. Et viktig argument for kontrollert omsetning av cannbis er å få kontroll med denne betydelige svarte økonomien.
Grønne for Alterntiv Narkotikapolitikk (GAN) mener et akseptabelt system for kontrollert cannabisomsetning i Norge må legges nær opp til det systemet vi har for omsetning av vin og brennevin. "Fri hasj" passer ikke som betegnelsen på denne modellen, liksom "fri sprit" er en lite dekkende karakteristikk av norsk alkoholomsetning.
Vårt forslag består av følgende elementer:
a) Statens Cannabismonopol
Det opprettes en 100% statseid bedrift med enerett til import og omsetning av cannabis-preparater under navnet Statens Cannabis-Monopol (SCM). SCM skal drive utsalg i alle byer med over 50 000 innbyggere. Det skal også kunne åpnes utsalg i andre byer og tettsteder etter godkjenning av formannskap eller kommunestyre.
Salget kan finne sted i egne lokaler eller i samme lokaler som Vinmonopolet, men må i alle tilfeller foregå ved egne disker. Det tillates ikke pakninger på over 5 gram hasjisj eller 10 gram marihuana, og det selges ikke større mengder til hver kunde enn det som tilsvarer dette.
Salg må ikke finne sted til personer under 18 år.
b) Røykestuer
Servering av cannabisholdige varer kan finne sted i lokaler med spesiell lisens. Skjenking av alkohol må ikke finne sted i samme lokaler, og personer under 18 år må ikke ha adgang.
Lisens til cannabis-servering gis av kommunestyre eller formannskap etter nærmere regler.
c) Cannabis som medisin
Cannabispreparater til medisinsk bruk distribueres av SCM til apotekene, der de selges mot resept.
d) Dyrking
Dyrking av hamp til utnytting av fiber, olje, frø osv, må kunne finne sted på samme betingelser som dyrking av andre jordbruksprodukter.
Dyrking til medisinsk bruk og til rusmiddel må underlegges spesielt strenge regler og nøye kvalitetskontroll.
Internasjonale avtaler
Vi tenker oss ikke en legalisering av cannabis bare i Norge. Arbeidet for å (gjen)opprette legale og kontrollerte omsetningskanaler for cannabis foregår parallelt i mange land, og vil kunne realiseres i andre europeiske land tidligere enn i Norge.
Et viktig skritt på veien er en reforhandling av FNs "single convention" fra 1961, som regulerer medlemslandenes produksjon av og handel med de viktigste plantebaserte rusmidler.
Ikke-medisinsk bruk av cannabis, opium og koka må opphøre innen 25 år etter at landets regjering har tiltrådt "Single Convention". På dette grunnlaget er legal omsetning av tradisjonsrike lokale cannabispreparater brakt til opphør i land som India og Nepal. Den illegale produksjon og omsetning av cannabis er derimot ikke på noen måte opphørt.
Myndighetene i slike land vil gjerne finne nye legale eksportmarkeder for sine landbruksprodukter.
Råvarer
SCM vil iallfall i første omgang måtte basere seg på importerte varer. det er rimelig å vente seg et variert utvalg av cannabisprodukter fra forskjellige land og av varierende kvalitet.
Dyrking- og produksjons-metoder så vel som sosiale forhold i produksjonslandene må kontrolleres.
Det kan etterhvert også bli aktuelt å tilby produkter av norske råvarer.
Økonomiske fordeler ved modellen
Legal omsetning av cannabis vil by på en lang rekke økonomiske fordeler. En betydelig svart økonomi vil bli brakt opp i dagen, og det offentlige vil kunne få betydelige inntekter.
Vi forutsetter at preparatene skal pålegges graderte avgifter i samsvar med innholdet av det aktive stoffet THC. En slik avgift vil i første omgang kunne legges på kr 300 pr gram THC, noe som vil tilsvare ca. kr 3o pr gram hasjisj. Dersom det omsettes 5 tonn hasjisj med en slik avgift vil statskassa få en inntekt på kr 150 millioner bare i THC-avgift.
Total omsetning for SCM vil ved samme volum (5 tonn) ligge i størrelsesorden 300 millioner kroner, ved en utsalgspris i overkant av 60 kroner pr gram. På samme måte som for alkohol og tobakk må prisnivået fastsettes så høyt at det ikke frister til misbruk men så lavt at svartebørsen ikke tar overhånd. Preparatene må underlegges nøye kvalitetskontroll.
Noen legale aspekter
En kontrollert omsetning av cannabis vil sjølsagt ikke innebære noen godkjenning av hensynsløs oppførsel.
Røyking av cannabis må like lite som tobakksrøyking skje slik at det plager andre. Det må fastsettes grenser for retten til å kjøre bil og utføre endel andre oppgaver for den som har inntatt cannabis.
En legalisering av cannabis vil altså skape større ryddighet i forholdet mellom cannabisbrukerne og samfunnet forøvrig.