Hamp som industri-råstoff

av Jan Bojer Vindheim

Fire dager i september ble den tredje internasjonale konferansen om industriell bruk av hamp arrangert i Wolfsburg i Niedersachsen.Trehundre forskere, forretningsfolk og hampevenner fra hele verden var samlet i Volkswagen-byen for å drøfte fiberplater, bildeler, kattestrø og hampebrød, så vel som utnyttelse av cannabis' medisinske egenskaper.

Det var en brokete gruppe individer som hadde samlet seg til den tredje internasjonale konferansen om Hamp som biologisk råstoff. Industriledere i ulastelige dresser konverserte med grånende herrer som ikke lot til å ha klippet hår eller skjegg siden 1960-tallet. Studenter og professorer fra universiteter og forskningsinstitutter utvekslet erfaringer med hampedyrkere og forretningsfolk fra alle verdensdeler. De fleste deltakerne var likevel fra Europa, og tre var norske.

Under ledelse av Michael Karus fra Nova-instituttet fulgte deltakerne et faglig krevende program som spente over flere metoder for dyrking, innsamling og bearbeiding av hampeplantens ulike deler enn de flest av oss har drømt om.

Hampens renessanse

Den første dagen var viet den bemerkelsesverdige renessansen for hamp som nyttevekst som har skjedd i de vestlige industriland de siste år. Den mistenkelige planten er ikke lenger totalforbudt, men dyrkes igjen over hele Europa så vel som i Canada og Australia etter avbrudd på mange tiår. Dette har ikke minst skjedd ved å trekke på de levende tradisjonene for hampedyrking i Øst-Europa og Asia der det har vært nedgang i bruken av hamp, men ikke noe totalt avbrudd.

Konferansens andre dag var viet dyrking og innhøsting, og hvordan ulike varianter av hamp egner seg under ulike forhold. For å hindre at industrihampen skal kunne utnyttes til produksjon av ulovlige rusmidler, har EU fastsatt strenge regler for innholdet av de psykoaktive stoffene, cannabinoidene, i de industrielle hampesortene. En særskilt liste angir hvilke hampesorter som er godkjent for EU-jordbruket. Dyrking av disse vil kvalifisere bonden for generøse subsidier. Det er stor bredde blant disse godkjente sortene - noen varianter egner seg for den som vil ha stor fiberandel i avlingen og andre gir større andel frø. For nordlige klimatiske forhold kreves rasktvoksende og hardføre sorter som våre naboland Sverige g Finland har tatt i bruk. Norge later til å være det eneste europeiske land der det fortsatt er umulig å få tillatelse til å dyrke industrihamp.

Husbygging og bilproduksjon

Spennvidden var også stor når det gjaldt utnyttelsen av råstoffene, ikke minst som byggevarer. Det danske instituttet for landbruksforskning i Århus har utviklet en metode for framstilling av isolasjonsmatter. Disse byr på store helsemessige fordeler som erstatning for glassfiber. Flere franske og ungarske bedrifter framstiller fiberplater av hamp, med stor bruddstyrke og uten skadelige avgasser.

Bruken av naturfibre til innredninger i biler var viet et eget fagseminar, der framtredende representanter for den tyske bilindustrien var tilstede. I flere år har Mercedes, BMW og andre bilmerker hatt innredninger av ulike plantefibre i noen av sine modeller. Paradoksalt nok har hattehyller og dørkledninger av hamp og sisal nå blitt et problem i forhold til direktivene for gjenvinning av utrangerte biler. Dette fordi fibrene ikke lar seg gjenvinne når de er støpt inn i en masse av syntetiske bindemidler. Disse delene må sendes til forbrenning når bilene engang skal hogges opp, og naturfibrene vil derfor ikke kunne regnes med i de 95% av bilen som skal kunne materialgjenvinnes.

Fiber og frø

Tauverk av hamp etterspørres i våre dager nesten bare av veteranbåt-entusiaster, (en av de norske deltakerne er repslager fra Hardanger Fartøyvernsenter) og papir av hampefibre brukes for det meste til spesielle formål som pengesedler og sigarettpapir. Derimot er tekstiler av hamp aktuelle i mange former. Nye maskiner gjør det mulig å berede og behandle hampefibre i det tempo og det kvantum som er nødvendig for å konkurrere på massemarkedet.

Hampefrøene inneholder verdifulle proteiner og flerumettede fettsyrer fikk deltakerne vite, og utenfor møtesalen la et frøfirma fram nybakte (meget velsmakende) brød og kaker med slike frø under hele konferansen. Men de sunne ingrediensene forhindrer ikke at mange mistenker cannabisbaserte matvarer for å være berusende. Canadisk-dyrkede hampefrø er blitt stoppet av tollen i USA på bakgrunn av slike mistanker, tiltross for at de påviste mengdene av cannabinoider har vært langt under det rusgivende nivået. Flere foredragsholdere drøftet derfor tiltak for å redusere THC-innholdet i slike produkter som hampesjokolader under enhver rimelig grense.

Gjennombrudd for medisinsk hamp ?

Mange av deltakerne på konferansen følte seg nok bedre til mote under den siste sesjonen, som tok opp hvordan cannabinoidenes spesielle psykiske og medisinske virkninger kan utnyttes. (I pausene var det også mulig å observere konferansedeltakere iferd med å undersøke disse egenskapene i praksis.)

Ettersom stigmaet ved bruk av cannabis som medisin er iferd med å forsvinne, blir det enklere å samle inn data om hvordan cannabispreparater virker. At de virker er det heller ingen grunn til å tvile på, stadig nye undersøkelser viser gode effekter av cannabis på pasienter med anoreksi og nevrologiske lidelser som multipel sklerose, foruten de velkjente lindrende virkningene for HIV/AIDS pasienter og folk som har gjennomgått kjemoterapi.

Cannabis brukes idag som medisin i et stort antall land, ikke minst i Europa, men den formelle legalisering lar vente på seg. For medisiner som lenge har vært totalforbudt er det mange skjær i sjøen for en har nådd fram til kontrollert produksjon, standardiserte preparater og regulert omsetning. På dette grunnlaget var det derfor gledelig at regjeringene i Tyskland, Nederland og Sveits rett før konferansen kunngjorde at de vil gjennomføre en konferanse over nyttår for å utforme et felles regelverk for cannabis, både til medisinsk bruk, som fiber og oljevekst og som nytelsesmiddel.