Adventmåne.
Løse gitartoner
gjennom mørket,
klaprende runer fra internet.
Fjærpryda drømmer
som rir over åskammen
sammen med månen.Lyset skal komme og sola,
varmen som nesten var glemt.
kirkeklokker og dombjeller.
kvitrende spurver på cd-spillern,
barn som smyger seg inntil oss.
du som lokker med håret
til varmen din.Stones er blitt muzak ved ostedisken
Regnbuen gjentar sitt evige mønster
forskjellig igjen.Nøtteliten har brukt øya
til sjampotester.
Du lokker med våte øyne
til kroppsvarmen din.Lette slag på ei stram tromme.
Spurvene klumper seg sammen i neket.
Livredde flyktninger famler seg opp
fra kirkenes kjellere.
Trøtte drømmer
søker dagens sminke.
Barna forsvinner i mørket.
Smelta sukker drypper fra høyttalera.
Jesus smiler fra handlevognene.
Nissens grønne øyeblink spør etter PIN-kode.
Tastene knitrer som gyngende strenger
på nøkkelharper.
Du smaker av jord.Ja!
Ja, elskede!
La oss endelig tone flagg !
Heis dine farga hårbånd
dans dine transer på kne
i urgamle sirkler blant kremmerne.Ho hoy hohoy ho hå.
Jeg skal vinke med syngende skaut
mens kroppene gynger
mens regninger snurrer som stjerner
og hjertene ryker som brente småkaker.
Parfymedamene kan spille duftorgel
mens TV-en renner over av gaver
kassa-aparatene koker og paukene klinger.Barna leiker rundt juletreet,
håret ditt er fullt av mel, elskede,
det lukter så nært
av varmen din.
