Vi har møttes de fleste av oss en gang i måneden i nesten fire år. Vår oppgave har vært å bestemme hva som skal skje i Trondheim Kommune. men noen av oss har fra tid til annen vært angrepet av en nagende tvil.
Er det egentlig vi som bestemmer? Hva er egentlig formålet med det vi gjør?
Og det har vært lansert ulike teorier om hvor de dypeste beslutningene fattes, hvem som formulerer de usynlige styrende prinsippene som all Kommunens virksomhet dirigeres av. Noen mener det er i formannskapet; noen mener makta holder til på ordførerkontoret, hos rådmannen, i Holtermannsveien eller tilmed i departementene i Oslo. Ja, enkelte sjeler er tilmed naive nok til å mene at makta ligger hos byens befolkning, men alle tar de feil.
De som egentlig bestemmer i Trondheim: det er papirdragene! Usynlige flygende skapninger som holder til i printere og kopimaskiner og trykkerier. Mystiske vesener som fortærer papir og forvandler det - til mere papir.
Er det noen som har forlatt sin plass et kort øyeblikk under et bystyre- eller komite-møte, for å oppdage at papirbunken var blitt enda større når en vendte tilbake?
- da er det papirdragene som har vært på ferde.
Papirdragenes essens er papir. Papirdragenes eksistens er papir. Papirdragens kropp og sjel er det papiret de lever i for og av. Det eneste papirdragene med sin primitive intelligens frykter er en papirløs tilværelse. Innen overskuelig framtid er denne arten derfor ikke på noen måte truet av utryddelse.
Papirdragene er ikke spesielt intelligente, men de er langt fra dumme. De har en finurlig evne til å sikre sin egen fortsatte eksistens, som individ som som art.
Når en ny bystyrepriode tar til begynner kommer papirene først langsomt dalende, noen få ark av gangen. Når det har vist seg at representantene klarer å få disse papirene unna, øker tempoet raskt. Men det er nødvendig for papirdragenes unike forplantningsprosess at dokumentene tas ut av konvoluttene, de må blas igjennomm og leses for at de særskilte papirgenene som fører papirdragenes kromosomer videre, skal få optimale utviklings-muligheter.
Ja, papirdragene har en helt egenartet forplantningsprosess. Deres kjønnsliv er så sært, så fullt av perverse lyster og skrudde handlinger, at verdens mest tålmodige ordstyrer ville klubbe, ville reise seg og skru av mikrofonen lenge før grunnlaget for en adekvat skildring var lagt.
La meg derfor bare få antyde at prosessen omfatter papir-reir, papirhauger, papirklaser som drypper av begjærets navnløse væsker, og at disse obskøne prosessene er avhengige av de folkevalgtes ubevisste bistand.
Hver gang vi åpner en konvolutt og lar øynene gli over saksliste, forslag til instilling, formannskapets behandling, de ulike partienes forslag, avstemningsresultatene, referat fra komite-behandlinger, komiteeens innstillinger, forslag og motforslag, stemmetall og dissenser -
Hver gang vi lar disse ordstrømmene gli gjennom vår mere eller mindre våkne bevissthet, skilles en særlig, flyktig substans ut i den menneskelige hjerne og fyller rådhusets atmosfære.
Denne substansen er papirdragenes nektar. Deres største lidenskap er å samle inn å snuse i seg denne aromaen av papirarbeide. Jo større motstand dokumentene støter på under sin vandring gjennom systemenes institusjoner og representantenes hoder, jo mere dragenektar skapes det.
Utredninger og alternative utredninger, forslag som sendes tilbake til rådmannen eller avdelingsdirektørene, rapporter med uforståelig kansellispråk eller iøynefallende og påfallende trykkfeil. - slike fenomener fører til utsondring av en særlig høyverdig og ettertraktet dragenektar.
Men dersom representantene skulle angripes av dokument-vegring, og la konvoluttene forvinne i papirinnsamlinga uåpnet, eller etter bare en rask gjennombladring, da vil produksjonen av dragenektar reduseres og i verste fall opphøre helt. Dette er den verst tenkelig skjebne for papirdragene.
Dragenes eldreråd, har derfor - i sin uutgrunnelige visdom - sørget for at representantene i bystyret skiftes ut fra tid til annen, gjennom en prosess som kalles valg.
Å, valget er vel en deilig tid for dragene. De kan fly usett gjennom lufta i de mange valglokalene og nyte frustrasjonen hos velgere som leiter etter de rette blant 20 eller flere ulike lister til kommune og fylkestingsvalgene. Dragene masserer velgernes usikkerhet. De fryder seg over frustrasjoner og beruser seg i ville og fremmede stemmer, i slengere, strykinger og kumuleringer.
Siden kan dragene sitte gjennom lange kvelder på skuldrene til tellekorps og stemmestyrer, som skiller ut store aromatiske skyer av dragenektar under forsøkene på å få antallet stemmekonvolutter til å passe med antallet avgitte stemmer. I beste fall kan de gasse seg i stemmesedlenes aroma og tellekorpsenes nektarfylte svette, gjennom mange dager eller tilmed uker.
En ekstra og utsøkt dragenektar som er forbeholdt de eldste , de mest ærverdige dragene, er den som oppstår gjennom utregning av brøker og delingstall, ved mandatberegning og fordeling av verv.
Å , som gamlingene mesker seg på den søte smaken av lange rekker med desimaler.
Men ingenting varer evig. Dragene må forlate valgkampen og opptellingenes sødme, for å vende tilbake til den daglige kamp for tilværelsen, og vi - de folkevalgte - må forsøke å overleve og å beholde tilstrekkelig energi til å opprettholde vår egen tilværelse med et minstemål av velvære.
Vi kan neppe regne med å bli fri fra dragenes herredømme, iallfall ikke de som har oppnådd en slik brøk at vi har nye år foran oss blant rådhusets papirbunker, men dersom vi - iallfall i kveld - ikke åpner et eneste dokument - dersom vi ikke snakker om vedtak, instillinger eller interpellasjoner hele denne kvelden - da kan det hende at papirdragenes grep om vår bevissthet midlertidig løsner.
Gjør det, venner! La dragene gremme seg, la oss denne kvelden lage nektar til oss sjøl, nektar til menesker.
Ikke la bekymringer for tidligere eller framtidige saker overskygge gleden over at en bystyreperiode er slutt.