Det må gå an å komme herifra,
sa en gjøgler til en tjuv
jeg klarer ikke slappe a,
nå er'e bare gru;
Japper drikker opp min vin,
pløyer opp min jord
men ingen av den sorten der
har forstått det spor.
Ta det bare rolig nå
sa tjuven med en geip,
det er en masse mensker her
som trur at livet er en fleip
men du og jeg kom videre -
det va'kke skjebnen vår
sa la oss preike åpent nå
vi veit jo tida går.
Langs med hele vakttårnet
speida prinser fram
og kvinnene de kom og gikk,
og mang en barføtt mann.
Langt ute i det fjerne
hørtes villkattbrøl
to mennesker kom ridende
og vinden blei et hyl
Dylansider * Lyrikksider * Vindheimgarnets hovedside