Jan Bojer Vindheim:
Miljøvennlig transport - ny teknologi
Naturgass som drivstoff.

Den omfattende bruken av biler med forbrenningsmotor fører med seg forurensinger som skader både planter, dyr og mennesker. Slik forurensing kan i større eller mindre grad avhjelpes ved overgang til andre og mere miljøvennlige drivstoffer, eller helt andre motorteknologier. Alle de ledende bilfabrikantene arbeider med utvikling av elektriske biler, og særlig blir det lagt vekt på utvikle nye batterityper, samt kompakte og effektive solpaneler.

Den største hindringa for batteridrevne biler ligger i batteriene. Ingen har foreløpig utvikla batterier som gir en kjørelengde på stort mere enn 100 km. Batteriene er dessuten tunge og tar svært lang tid å lade opp.

En livsløpsanalyse viser ingen betydelige reduksjoner i totale utslipp ved produksjon, bruk og demontering av en batteridreven bil i forhold til en bensindreven bil med samme kjørelengde. Energibruk og økologiske kostnader ved framstilling og transport av elektrisitet kommer i tillegg. I sterkt forurensa byområder vil det likevel være betydelige lokale fordeler ved overgang til batteridrift.

Interessant i norsk sammenheng er sjølsagt at landet får sin første regulære bilfabrikk når den norske PIVCO-bilen etter alt å dømme kommer i serieproduksjon.

Eksosen fra en hydrogendreven motor består i prinsippet av rein vanndamp, og slike motorer kan derfor også gi lokale miljøgevinster Brukt i en brenselcelle kommer hydrogenets miljøvennlige egenskaper til sin rett: høy utnyttelsesgrad (over 90%), små miljøskadelige utslipp og minimal støy.

Forsøk med hydrogen-drevne busser er planlagt for Oslo-området i samarbeid mellom Oslo og Follo Bilruter (OFB) og firma AutoMarine.

Biobrenseler har den fordelen at de ikke øker atmosfærens innhold av drivhus-gassen CO2, men plantebaserte drivstoffer krever at jordbruksarealer avsettes til dyrking av brensel for maskiner, i stedet for mat til mennesker. Den mest miljøriktige formen for bio-brensel er derfor gass framstilt fra naturens egen nedbryting av organisk materiale.

Oslo Sporveier vurderte først i nittiåra å ta i bruk gass fra Grønmo søppelfylling som drivstoff for busser. Disse planene blei aldri satt ut i livet, men i Linköping i Sverige er det gjennomført et prosjekt med busser dreven på biogass. Prosjektet er nå gått over fra forsøk til permanent drift.

Naturgassen er det fossile drivstoffet som gir minst miljøskadelige utslipp. Naturgass er langt mere rikelig enn råolje, og vil være tilgjengelig i mye lenger tid enn olje og oljeprodukter.

Miljøbevegelsen i Norge har gåttstrekt ut mot endel av de foreslåtte anvendelsesområdene, men brukt som drivstoff vil naturgass erstatte diesel, og denne anvendelsen har miljøorganisasjonene derfor akseptert.

I 1994 satte Samferdsels-departementet ned et utvalg under ledelse av tidligere statsråd Finn Kristensen for å "klarlegge og vurdere alternative distribusjonsløsninger for naturgass". Utvalgets rapport konkluderer med at det er aktuelt å bruke naturgass der dette gir miljøforbedringer og der en kostnadseffektiv distribusjon kan oppnås. Særlig aktuelle bruksområder er anvendelse av naturgass til drivstoff for busser og tyngre kjøretøyer i byer og tettbygde strøk og i kystnær sjøtransport som ferger.

Gassbussforsøkene i Trondheim utgjør det mest omfattende prosjektet med gassdrevne kjøretøyer som er gjennomført i Norge. Operatør for bussene har vært og er Trondheim Trafikkselskap, mens utgiftene har vært dekt av Samferdselsdepartementet.

Også i Haugesund kjører det gassbusser, og flere trafikkselskaper ligger i startgropa.

Når LNG-anlegget på Tjeldbergodden begynner å leverere gass høsten 1997 går gassbussene i Trondheim over til ordinær drift. Det er dessuten planlagt å bygge om søppelbiler i Trondheim til gassdrift. Gassen fra Tjeldbergodden vil også gi drivstoff til ferger i Nordmøre og Trøndelag.

Naturgassteknologien anses som moden, og framtidig utvikling vil derfor vesentlig måtte skje med finansiering fra næringslivet.

Morgendagens bilpark vil måtte være langt mindre forurensende og ressurskrevende. Den blir nødt til å frigjøre seg fra sin avhengighet av lager-ressurser, og stole på kretsløps-energiene. I en overgangsperiode - som kanskje kan bli like lang som bilismens historie fram til idag - vil naturgass være et viktig drivstoff.

Når de fossile brennstoffene er brukt opp må vi få transportsystemer basert på kretsløpsenergiene. I slike systemer vil biogass, hydrogen og brenselcelle-teknologiene dominere.

Tilbake til innholdsfortegnelsen
Vindheimgarnets hovedside