Teknologien som håp og som trusel

Nyttårsaften 2001

På kanten av stupet ser vi utover det neste århundres - det neste årtusens - grenseløse vidder.

Jaget av en frykt for det ukjente tør vi knapt rette blikket mot horisonten.
Angsten sitter stadig på vår skulder som en rovfugl,
angsten for økologiske katastrofer / giftig mat / ukjente virus
eller andre udefinerbare trusler mot vår velferd
som individ og som art.

I denne situasjonen er det at noen vender seg til de teknologiske systemene
som til en ny frelser
og venter på den nye teknologien
som skal vaske alle kjemiske synder fra våre økologiske kretsløp.
Andre venter i frykt på å bli kastet ned
i det økologiske sammenbrudds helvete.

Hva kan være grunnene til en slik ambivalens
en slik pendling mellom tro og tvil?
Denne personifisering av avanserte redskaper og framgangsmåter ?

De teknologiske framskritt som har gjort tilværelsen lettere for oss
har avslørt usynlige farer.
Trålteknologien gjør det mulig å fange mere fisk med mindre arbeidsinnsats
(og skape formuer for playboyer som Røkke og Gjelsten)
men den reduserer også bosettinga langs norskekysten;
på kort sikt ved å fremme bosettingskonsentrasjon
på lang sikt ved å tømme havet.

Og enda mere snikende trues alt liv i havet av industrielle biprodukter
de store hvalene er kanskje mindre truet av uvettig fangst
enn av tungmetaller, sprøytemidler og støy.
Blåhvalens parringssang overdøves
av skipsfartens dieseldmotorer.

Kanskje prøver vi å skyve vårt personlige ansvar fra oss
ved å tillegge "teknologien" en selvstendighet,
en personlig vilje og menneskelige egenskaper.
I og for seg kan det være rimelig å unnskylde seg:
du og jeg er ikke skyld
i ozonhullet,
drivhuseffekten,
massebilismen - you name it.

Det er teknologien,
dette mangehodede allestedsnærværende uhyret
som har skylda
- men teknologien er jo resultater
av menneskers kamp for å overvinne naturen
gjennom utallige generasjoner.
Bivirkningene av menneskets kamp for å overleve
er den teknologien
som i dag produsererer miljøproblemer
avfall, ulykker, forurensning.

De teknologiske systemene gir inntrykk av å ha unnsluppet vår kontroll.
Men da må jo vår oppgave bli å fange dem inn igjen,
og dra nytte av deres gode egenskaper.
Dette er ikke en enkel oppgave,
men den er nødvendig.

Å nedfinne er kanskje ikke mulig
men å la være å bruke går an.
Det går an å la være å bygge kjernekraftverk.
Det går an å nedlegge dem som finnes.
Men det går ikke an å trylle vekk det radioaktive avfallet.

Å styre innsatsen går også an.
Forskerne kan utvikle styringssystemer for avanserte masseødeleggelsesvåpen
eller de kan utvikle sjukehussenger som gjør helsepersonalets oppgaver lettere.

Å plukke ut det nyttige, det går an.
Alternative teknologier er også teknologi.

Kollektivt står vi overfor nødvendigheten av
møysommelig
bit for bit
å velge de elementene av teknologi som svarer til våre behov
som individer
som art
og som beboere av jordkloden.

Den som presenterer moralske perspektiver blir kalt moralist.
Det er et skjellsord:
- "moralisme" -
og ofte ser vi at moral er krav til andre
og ikke krav til egen innsats.
Men moral er også konkrete uttrykk for nødvendige verdier

Vi må enkeltvis og i fellesskap styre teknologien,
og dette krever nye holdninger
fundert i moral.
En økologisk moral.
En erkjennelse av helhetens hellighet.

Arne Næss snakker om en "økologisk sensibilitet",
og mener respekten for alle levende vesener.
Denne respekten innebærer også en respekt for vår egen identitet
som åndsvesener
stilt overfor utfordringer og fristelser.

Det blir sagt at vår tid er preget av materialisme.
Materialisme blir da definert som å være opptatt av ting.
Men hva annet skal vi være opptatt av
hvis vi har et verdensbilde
der det ikke finnes noe annet enn
- det materielle?

Som mennesker er vi fanget av samfunn og omgivelser,
som systematisk har utviklet en blindhet
for dypere sammenhenger
og høyere muligheter.
Vi benekter eksistensen av vår egen åndelighet.
Vi avviser at mennesket er et åndsvesen.
Vi fornekter eksistensen av vår egen sjel

Men fra våre åndelige fjelltopper
kan vi likevel se mennesket som en del av helheten, i kropp og sjel.
Vår oppgave er å være bevisste medspillere
i livets utvikling på jordkloden-.

Vår kamp mot naturen
må vendes til en kamp for naturen.
Alles kamp mot alle må vendes
til en felles kamp for å bedre framtida
basert på gjenkjennelse
av hvalens åndelighet og fjellenes sjelskraft .
Vår egen og universets åndelige natur.

Mennesket har viktigere og mere vesentlige oppgaver
enn å samle seg skatter på Jorden.

Det gjelder å holde tunga rett i munnen dersom vi skal
ikke bare overleve
men overleve med vår verdighet som art intakt.

Et 8000 år gammelt håndavtrykk fra Catal Hoyuk