Rapport fra Heksa

Slik sa den gamle,
Heksa,
bak Berget Det Blå:
Bikkjene gneldrer ved Gnipaheller,
festet slites
og ulven er laus.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Det fins ingen guder i himmelen,
bare raketter.
Det fins ingen djevler i helvete,
bare livredde barn i tilfluktsrom.
Det er mordernes tid.
Bombene ryster bakken i Babylon.
Jordskjelv ryster Kabul og Chitral.
Hekla syder av ild.
John Wayne går fram mot Nebukadnesar.
Salomo kaster ildkiler mot filistrene.
Datamaskiner sår bomber i forstedene
og høster barnelik i fjellene.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Slik sa den gamle,
Heksa i likhuset:
Sol kom fra sør,
søster av månen,
med høyrehånda
rundt himmelhesten.
Bikkjene flykter
fra utbrente hus,
lenker er løsna
ulver flyr laus.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

I Basra satt Heksa fra Jernskogen,
spiste seg mett
på mannelik;
giftdråper drypper
inn gjennom taket,
hele huset er fletta av ord:
Scud, Patriot, Penguin,
Mig, Mirage, Tomahawk.
Sola svartner,
jorda formørkes,
klare stjerner
forsvinner fra himmelen,
de gråter i Lhasa og Juba.
Bikkjene sliter seg,
ulvene herjer.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Slik sa den gamle,
Heksa
fra fjernskriver-rommet:
Nå er det hardt her,
gruelig kaldt,
marka skjelver,
troll kommer flygende,
gifta spruter,
ilden sleiker,
flammene leiker,
til himmelen høyt.
De heldige frykter granater
andre er knust under murbrokker.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Slik sa den gamle,
Heksa, fra oljebrønnen:
Heltene trøster de gråtende,
skifter bandasjer og bleier,
høster poteter,
koker ris og baker brød.
Heltene melker kyr
og rydder gårdsplasser,
men bikkjene sliter seg -
ingen kan holde dem.
Ulven er laus.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Slik sa den gamle,
Heksa
i bombekrateret:
Tidlig i verden
var ikke gudene,
var ikke jorda,
var ikke vi.
Sola var ukjent med makta si.
Månen var ukjent med makta si.
Ulven var ikke vår fiende.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva ?

Slik sa den gamle,
Heksa fra tundraen:
Jorda er seigliva,
jeg ser den atter
stige fra avgrunnen,
grønnkledd på ny.
Ulver skal hyle,
men lenkene holde,
fosser skal falle
og ørnene fly
Gullkledde tavler
som skinte på marka
i urgamle tider
skal tydes på ny.

Veit du nok, eller hva ?
Veit du nok, eller hva .

Kommentarer til dette diktet * Vindheimgarnets lyrikksider * Vindheimgarnets hovedside