begynner der Frøya den frodige bor,der Brisingamen som en slange av gull
pryder og kjærtegner Vanadis' huld.
På Folkvang bor Frøya og Frøy hennes bror
de elsker hverandre og alt det som gror,
for vogna si spenner de katter og kyr,
de rår over alle slags planter og dyr.
Fagrest av alle i himlen er Frøya,
hun gråter så gulltårer spruter fra øya
blodet renner og melka spruter
sevjen stiger og ulvene tuter.
Njord kom fra Vanaheim velskapt og fager
med hvete og epler fra velstandens hager,
i full fart fra vidda kom Skade på ski,
hun hadde hørt klangen av Njords melodi
og duftene fra hans olympiske glød
der Babylons surdeig blei hjemmebakt brød
Hun la seg hos Njord og hun sto ikke opp
førFrøya og Frøy vokste i hennes kropp.
Ingen er mere i live enn Frøya
hun danser så gulltårer renner fra øya
så sola skinner og kornet bli gult
og snøen avslører det den har skjult.
Frøya og Frøy er så fagert et par
det spirer velsigna i alt det de har
de lytter til sol og til jord og til sjø.
og er aldri i mangel på fisk eller brød,
hun er hans kone og han hennes mann
slik hedrer de skikken fra vanenes land,
de spiller og synger og elsker i lag,
så livet fornyes hver eneste dag.
Ingen i Åsgard kan elske som Frøya
hun vrir seg så gull-tårer spruter fra øya
så fjellene skjelver og fuglene flyr
og stjernene blinker til morgenen gryr.
Gudinna Kybele har månen som horn
hennes fruktbare tårer er spirende korn
et gull Anatolias kvinner har hatt
fra slektledd til slektledd, en levende skatt
som vokser av jorda hver eneste vår,
den ga dem sin næring i ti tusen år,
men nå lager store fabrikker hybrid
der forplantningens evne er fjerna med flid.
Sola skinner og jorda puster
men melka mangler i Frøyas bryster,
sauen gir ull og kornet gir brød,
men kornets økslingskraft, den er død.
I India har de gudinner i fleng,
Parvati og Kali er ypperst blant dem
som verner det evige fruktbare liv
slik Norden bevares av Frøya og Siv,
Kali ga kvinnene Neem-planten sin,
til mat og til brensel og til medisin,
men nå eier yankee'er Neem-treets kraft
fordi de har satt sine ord på dets saft.
Kali hun synger og danser så vilt
at blodet størkner og melka blir skilt.
og når Kali skal danse sin husbonds dans
da danser hun gjerne på legemet hans.
Mikroskoper kan granske hver liten flekk
men kanskje det virkelig store blir vekk,
en forsker kan muligens tru han er vis
når han finner et gen som gjør sauen til gris,
eller havren til rug, men da pirker han ved
en helhet langt større enn det han kan se,
for genenes koder er helhetens spor
den som endrer et gen driver vold mot sin mor.
Kybele og Kali og Frøya med
har lagt inn sin kraft i hver blomst og hvert tre
de vokser som stjerner og lyser som glør
og fortsetter med det når forskerne dør.
Vi mennesker bruker så ovkloke hoder
på å lære å tyde tilværelsens koder,
ved at katter og mus blir satt fast i klemmer
med kniver og nåler i hode og lemmer,
forskerne håner gudinnenes sang
ved å tru de kan klare å true den fram,
mens dyr satt i bur gråter tårer av gull
som lagres i bankenes kjellerhull.
Frøya, hun gråter så tårene spruter,
fjellene skjelver og ulvene tuter,
men sola skal skinne og gresset skal gro
når Frøya og fjellene faller til ro.
Kanhende har mennesket knapt nok begynt
å forme om livet til klingende mynt,
kanhende er myter og følelser tull
og uten verdi mot det skinnende gull,
men at Skade fra vidda og Njord fra det blå
avla Frøya og Frøy er det vondt å forstå
så lenge vi antar at tall og logikk
er de eneste formene visdommen fikk.
Kua gir melk og kornet gir brød
og hvert eneste liv har sin særegne glød
og Frøya kan danse når månen er full
og le til hun gråter
tårer av gull.
