Sats på byøkologi!

I disse dager arrangerer mange europeiske byer kampanjer for kollektivtransport og redusert bilbruk, og Oslo er vertskap for en konferanse om miljøvennlig byggeteknikk. Disse arrangementene viser hvordan byenes miljøproblemer i stigende grad kommer i fokus.

Nesten to tredjedeler av det globale ressursforbruket skjer i de rike byene i nord. Det er ikke mulig for hele jordklodens befolkning å oppnå et forbruk på samme nivå som bybefolkningen i Europa og Nord-amerika. For å få en rettferdig fordeling i tid og rom av ressurser og forbruk, er det derfor nødvendig å redusere ressursbruken i byene i Norge så vel som i de andre rike land.

Mere effektiv resursbruk vil ikke føre oss tilbake til et førindustrielt nivå. Tvert imot vil bruken av ny teknologi i mange tilfeller gjøre bylivet mere attraktivt.

Bilismen er et av byens mest åpenbare problemer. Innen kollektivtransporten finnes det mange spennende muligheter. Gondolbane til Ekeberg og sportaxi til Fornebu er aktuelle eksempler på hvordan ny teknologi kan tas i bruk i Osloområdet.

Det finnes også store potensialer for å forbedre transporten på gater og veier. Busser drevet med naturgass gir mindre forurensning og mindre drivhusgasser enn de som drives av bensin eller diesel. Naturgass er fortsatt et fossilt brensel, men samme motorene kan bruke biogass fra kompostering av kloakk og annet avfall. Biler og busser kan også drives med hydrogen eller elektrisitet framstilt av kretsløpsressurser.

I byggebransjen er det store muligheter for å redusere energibruken ved å ta i bruk slike teknikker som sol- og jordvarme. Det kan også vinnes mye ved mere gjennomtenkt materialbruk. Ikke minst kan mye rivingsavfall brukes om igjen. Siden 40% av søppelmengden i Norge kommer fra byggebransjen er dette et viktig punkt.

Men resirkulering er avhengig av økologisk planlegging: Om husene konstrueres med tanke på dette blir framtidig gjenbruk av bygningsdeler selvsagt mye lettere å gjennomføre, og avfallsmengdene reduseres tilsvarende.

Det er ikke bare byggebransjen som kan bidra til mindre avfall. En av de meste presserende oppgavene er å utnytte det våtorganiske avfallet - matrestene. Det våtorganiske avfallet bør gjenvinnes så nær kilden som mulig. Familiens kompostdunk er mere miljøvennlige enn et sentralisert anlegg - blant annet fordi man veit hva som havner i dunken.

Vann med skikkelig kvalitet er en mangelvare også i norske byer. Vi bruker drikkevann til å vanne blomster og skylle ned i do. I framtida vil vi måtte bruke vannet flere ganger. Vaskevannet (gråvann) kan f.eks. brukes i hagen og på do. Det går også an å rense vannet lokalt i stedet for å samle det i gigantiske sentrale anlegg

Kloakk (eller svartvann) blir også til forurensing på feil sted. Vannklosettet i dagens form er ikke en løsning for framtida. En økologisk by må satse på gjenvinning av ressursene i kloakken gjennom lokale løsninger. Det går f.eks. an å utvinne biogass til drivstoff og deretter bruke tørrstoffet til gjødsel, gjerne i selve byområdet.

Kastanjene i Bygdø Allé gjør ikke bare gata vakrere, de bidrar også til å forbedre lufta. Trær og andre grønne vekster puster inn kulldioksid og slipper ut oksygen. De tar også opp mange andre forurensninger fra lufta. I tillegg til de biologiske fordelene av levende natur kommer de psykologiske. Det er velkjent at menneskers velvære og psykiske yteevne stimuleres av samvær med trær og planter.

Det produseres mye mat i byene, ikke minst bær og frukt i tillegg til et overveldende mangfold av blomster og prydvekster. Det er viktig at fortetting ikke fjerner muligheten for hagebruk. Både villahagene og Oslos kolonihager er idag under sterkt press. Avvikling av disse jordbruksmulighetene i byområdene ville være et uopprettelig historisk feilgrep.

Uten å satse på byøkologi undergraver vi framtidige generasjoners muligheter for et godt liv. Men byøkologi kan ikke overlates til politikere og byråkrater: det trenges også et engasjement fra byens innbyggere. Når myndighetene, næringslivet og og grasrota arbeider sammen kan resultatene komme raskt. Og det har vi bruk for.