No sun will shine in my day today
the high yellow moon, won't come out to play.
Darkness has covered my light
and has turned my day into night
where is the love to be found
in this concrete jungle ?
Bob Marley

Det som former byene våre og gir oss vår visuelle og fysiske opplevelse av bylivet er særlig arkitekturen. Arkitektur er ikke bare valg av struktur og planløsninger, også valg av farger og materialer er viktig. Industrisamfunnets byer er altfor ofte preget av at skjønnhet og mennskelighet ofres for det kortsiktig rasjonlle og økonomiske. Som Rimi-Hagen sier : "Vi gjør Norge billigere". Men var det alltid det billigste som var best for oss ? Enn si best for Moder Jord?

Veien mot et bysamfunn i dynamisk økologisk balanse vil også føre oss til en by som i langt større grad tar sikte på å glede våre sanser og vår sjel. Bruk av naturvennlige byggematerialer og kretsløpsbaserteløsninger for vann, kloakk og energiforsyning er viktige problemer i utviklign av bærekraftige bygninger. Slik e problemer drøftes blant annet av organisasjonen Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling. For mange betyr dette å søke mere organiske former til erstatning for de bevisst "unaturlige" former, farger og materialer som industrialismen gjerne møter oss med. Reaksjonen mot denne globale asfaltjungelen tar mange former.

Klassisk arkitektur sprang ut av et åndelig verdensbilde. Skjønnhetens ideal , skulle manifesteres i byens fysiske form ved hjelp av teknikker som "det gyldne snitt ". Den moderne mystikeren Rudolf Steiner mente at vår subjektive opplevelse av rom og bygninger er sterkt avhengig av formene. Steiners tilhengere, antroposofene, har utviklet en særegen arkitektonisk stil som unngår rette vinkler og skarpe farger. Steiner la også stor vekt på fargenes psykologiske effekt. Steinerskolene er i mange tilfeller bygd etter slike prinsipper. Helst skal fargene i de ulike klasserommene være tilpasset det aktuelle klassetrinnet. Antroposofene legger også stor vekt på byggematerialer og malinger som er fri for skadelige kjemikalier.

Friedrich Hundertwasser har fra et helt annet utganspunkt også forsøkt å utvikle formgiving som bryter med det rettvinklede, kanskje i enda mere dramatisk stil enn Rudolf Steiner. For kunstneren Hundretwasser var den taktile opplevelsen av bygninger og byrom viktig, han mente blant annet at plane, vannrette gulv berøver føttene viktig variasjon. Han utviklet en frodig stil der trær og planter er integret i bygningen, og der overraskelser og spontanitet får fritt utløp.

En ideologi utviklet av canadieren Bill Mollison under navnet permakultur er spesielt basert på intergrering av natur i menneskeskapte miljøer. Navnet er en sammentrekking av begrepene permanent og kultur, og skal vise til den underliggende filosofien om å bygge slik at materialkretsløpene blir varige, og ikke basert på kortsiktig forbruk.

Den europeiske arkitekten Léon Krier er en av drivkreftene i organisasjonen "A Vision of Europe" som vil gjøre byene mere livsvennlige og i pakt med den menneskelige skala ved hjelp av et klassisk formspråk. Den norske tiftelsen Byens Fornyelse som samarbeider med AVOE, vakte for et pår år siden hissig debatt ved å foreslå et klassisk byggverk, Edvard Munchs Hall, komplett med kuppel og søyler, som supplement til dagens museumsbygninger på Tullinløkka i Oslo.

Visjoner er enkle og klare. Virkeligheten er uklar og komplisert, men i denne virkeligheten er vi alltid deler av jordklodens økologiske kretsløp. Alt vi gjør, alt vi spiser og utsondrer, alle materialer vi tar i bruk eller forkaster inngår i planetens eget stoffskifte. Det finnes ikke enkle oppskrifter på en økologisk forsvarlig livsstil hverken for enkeltindivider eller for grupper av mennesker, men det finnes retninger som synes langt mere fruktbare enn andre.

Illustrasjoner: