I moderne media og i dagligtale kan det ofte synes som om løgn og myte betyr det samme. Det er stadig snakk om å "avsløre" eller tilmed "avlive" mytene. Men dette er en dårlig og villedende språkbruk. Myter kan hverken avlives eller avsløres. De lever ikke et fysisk liv, men er viktige deler av vårt indre live, vår mentalitet.
Mytene skifter fra kultur til kultur og gjennom tid. De har ingenting med løgn og falsknerier å gjøre.
Løgn er forsøk på å skjule sannheten.
Myte viser derimot til en dypere sannhet
(men allerede dette vil noen mene er løgn - idet de hevder å vite at det ikke finnes noen dypere sannhet.)
Det greske ordet "mythos" betyr både ord, tale og fortelling.
Mytene er tidligere generasjoners oppsamlede visdom i billedform.
Myter er som perler, de samler lag på lag av fargerik, halvt gjennomsiktig perlemor rundt en kjerne.
Alltid i endring - perlemor - aldri et entydig mønster - likevel alltid samme kjerne - ikke synlig annet enn i sin avspeiling i perlens ytre.
Religion er en bestemt holdning til makter som rår over menneskers skjebne.
Ikke en konstruksjon, men en overbevisning.
Til grunn for den religiøse bevissthet ligger gjerne en religiøs opplevelse. Den kan være utstrakt i tid som en stemning, eller den kan være komprimert i et øyeblikk av ekstase eller åpenbaring.
Ekstase betyr å gå ut av seg selv.
Hvem går ut av hva ?
Hva går ut av hvem ?
En indre menneskelig egenskap trer ut av materien.
Sjelen trer ut av legemet og ser det utenfra.
Dette er en mytologisk forestilling, og noen vil hevde det er en løgn.
Noen vil hevde med styrke at menneskets bevissthet bare er et resultat av biokjemiske signaler i hjernen.
Men gjennom historien har det overveldende flertall av mennesker alltid ment at vi har en flerfoldig natur.
At mennesket har - eller er - en sjel.
Menneskets sjel kan skilles fra kroppen,
den kan oppfattes som et livgivende prinsipp i legemet
et prinsipp som sørger for at legemet holder sin form og leger sine skader.
Sjel er det som får materien til å henge sammen.
Også andre dyr enn mennesket har sjel -
noen vil tilmed hevde at mekaniske gjenstander kan ha sjel:
en traktor, en i-mac, en bygning.
Grupper av mennesker kan utvikle felles sjeler:
en skole, en by, en nasjon -
og det som er større enn oss kan være besjelet:
en planet - et univers.
En global bevissthet.
En kosmisk bevissthet.
Sjel er mere enn instinkt, sjel er følelser.
Sjel er kunstens og musikkens livsområde.
Satisfy my soul
Men det finnes noe som er høyere eller dypere enn sjel.
Vi sier om dyp kunst eller sublim musikk at den er beåndet
- den er fylt av ånd.
Denne ånd er sjelens indre liv - evighetens gnist. Den er livets mening
Den er alle myters opphav - den opprinnelige perle.
Det evige, kanskje uforanderlige, kanskje guddommelige.
er fortellinger med sjel. kanskje til og med ånd.
Myter kan være vakre og inspirerende,
de kan være grusomme og skremmende.
De er i slekt med drømmer.Sjeler snakker drømmenes språk,
eller er det drømmene som reflekterer sjelelige reaksjoner ?
Mange av de mest populære og kjente mytene
handler om hvordan verden og mennesket ble til,
og om den fruktbare jorda som holder oss i live.
Slik også i edda-kvadene, våre norrøne forfedres mytologisk arv.
Her kan vi tydelig se hvordan nyere lag stadig har gitt det gamle kjerneinnholdet nye former.
I det heftigste av de overleverte edda-kvadene, Voluspå,
hører vi hvordan den allmektige Odin får sin kunnskap om de eldste tider fra ei trollkjerring - Volva.
Eddatradisjonen forteller oss dessuten om de to gudestammene -
æser og vaner,
og deres vandringer fra områdene ved Svartehavet og Kaukasus til Skandinavia.
Vi hører om tvillingene Frøy og Frøya,
de to aspekter av fruktbarheten og livets kretsløp,
og om deres far, sjøfareren Njord.
Njord er åpenbart i slekt med den germanske guddommen Nerthus,
en tvekjønnet fruktbarhetsgud.
Den høytstående norrøne kvinnen som ble gravlagt på i Osebergskipet, Osebergdronnninga,later til å ha vært prestinne i vanenes kretsløpsreligion.
Mytene skifter med kultur og tid.
Naturvitenskapene har i mange tilfeller gjort gamle myteformer lite brukbare -
iallfall i den grad de oppfattes som bokstavelige sannheter
men nye former har stadig oppstått
som tar høyde for vitenskapenes populære innsikter.
Et eksempel er Madame Blavatskys omformulering av de okkulte og gnostiske tradisjonene i utviklingslærens bilde i forrrige århundre:
Teosofien, som på mange måter er kilden til store deler av dagens nyåndelighet.
Og i enda nærmere tid har romforskningen ført til mange reformuleringer,
underjordiske, og andre ikke-menneskelige vesener er blitt omdefinert som skapninger fra verdensrommet.
Vi vil alltid leve i en mytologisk verden i tillegg til den materielle,
men mytenes drømmebilder skifter
slik den ytre verden gjør det.
Sjelenes samfunnsuttrykk,
kulturformer som musikk, malerkunst og lyrikk skifter derfor også.
Nye kunstformer og nye musikalske uttrykk avspeiler vår tids sjel
og bidrar til å forme morgendagens sjeler,
slik kunsten alltid har strevd etter å formulere de formløse erkjennelser.
Kunsten søker alltid etter nye formuleringer av de evige sannhetene,
slik trubadurene sang om kjærligheten
som et dennesidig og samtidig et hinsidig mysterium
ved å bruke den fysiske kjærlighet som bilde
på sjelens lengsel etter det guddommelige.
