Det er sannelig på tide at forkjemperne for toleranse og livsglede tar de norrøne mytene og symbolene i bruk. Alt for lenge har de fått herje med dem aleine, de som ikke ser annet enn blod og stål når de kikker tilbake i historien.
I virkelighetens forhistorie var vel folk flest mest opptatt av å skaffe mat, klær og hus til seg og sine nærmeste. Voldsmenn med og uten kongsmakt i ryggen har vært få men plagsomme. Myter og religion har hatt mange ansikter, tilpassa ulike mennesker og ulike situasjoner. Det er viktig å finne og bruke alternative bilder av gamle tiders nordboere og deres åndelige forestillings-verden enn de ensidige forestillingene nasjonalistene nå godgjør seg med.
Men bildet av den bloddryppende vikingen er ikke skapt av nasjonalistene. De har bare tatt i bruk forestillinger som er bygd opp av prester og historikere helt fra Snorres tid, og før.
En aktuell illustrasjon av dette syndromet ser vi i et innlegg fra kirkeverge Tore Remme i Arbeiderbladet den 22. mai 1996. Remme skriver om "primitiviteten, råskapen og de destruktive krefter som de norrøne myter og symboler opprinnelig var bærere av". Dette er virkelig historieskriving med slagside. Jeg tviler på om de mange norske bygdefolk, som med vold blei tvunget til å ta imot kristendommen, så det helt på samme måten.
Våre dagers nasjonalister kan saktens glede seg over at Remme og hans meningsfeller på denne måten gir dem enerett på all kultur og religion fra førkristen tid, men kunne en tenke seg at noen på samme måte ville gi de italienske fascistene enerett på symboler og myter fra romersk tid?
Når de gamle romerske mytene fortsetter å fascinere lek og lærd, er det fordi deres bilder åpner dører inn til deler av menneskers liv som direkte tale har vondt for å gi dekkende beskrivelser av. Alle mytologier fungerer på denne måten. I våre dagers globale kulturutveksling der vi kommer i kontakt med tradisjoner og myter fra hele verden er det bare rimelig at også de norrøne tradisjonene får åpne sine dører.
Hakekorset lar seg nok ikke rehabilitere idag, men det må da slett ikke bety at bare nasjonalister og oljeselskaper skal kunne hentyde til de norrøne mytene i skrift og tale. Om jeg lar den norrøne gudinna Frøya eller hennes kåte venn Balder personifisere naturens skaperkraft, betyr det ikke på noen måte at jeg mister evnen til å se hvordan den fruktbare egyptiske Isis eller den like kåte indiske Shiva kan ha liknende funksjoner. Det betyr bare at billed- språket utvides, at vi tar i bruk flere porter inn i det mangetydige rommet der alle myter henter sitt innhold.
Kanskje jeg skal si det en gang til, fra en annen døråpning:
Alle mennesker uansett religion, hudfarge, språk er velkommen til det mytologiske rommet. Det er ingen klare grenser mellom de mytologiske kretsene. Njord og hans barn Frøy og Frøya var innvandrere. Odin og krigerne hans likeså, men i en seinere bølge. De lærte seg å leve med hverandre. i en slik grad at vi idag knapt kan skille deres ulike tradisjoner fra hverandre .
Om jeg ønsker å bli kjent med disse skikkelsene, betyr det ikke at jeg mener de er "bedre" enn tilsvarende skikkelser fra andre kulturkretser. Heller ikke at jeg snur ryggen til innvandrere eller folk som bor andre steder på jordkloden.
Undertegnede har i mange år forsøkt å bruke elementer av norrøn myte som bilder på den åndskampen som kommer til uttrykk i våre dagers økologiske ødeleggelser. Særlige vanene - Njord, Frøy og Frøya lar seg bruke på denne måten, men også de mest krigerske "macho"-gudene som Odin og Tor har sine mjuke og livsvennlige sider. Odin, som hadde solgt sitt ene øye for evnen til å skue alle tings innerste natur, ville for eksempel neppe ha bygd noe gasskraftverk.
Dersom vi skulle gi satanister og nazister enerett til å glede seg over de mytologiske forestillingene som springer ut av vår hjemlige natur og tradisjon, ville vi ikke bare gi fra oss arvesølvet, vi ville også begå grov historieforfalsking.