Tenkt bebyggelse i Biskop Grimkjells gate/ Jernbanegata.
Akvarell av Hilde Bøkestad
Helt fra de nye beboergruppene sist på 1980-tallet satte igang rehabilitering av de nedslitte husene i slumstrøket mellom jernbanelinja og de gamle tyske bunkerne., har visjonen om en økologisk bydel vært tilstede. I kampen for å sikre områdets framtid har denne visjonen blitt konkretisert, og etterhvert også nedfelt i flere vedtak i Trondheim Bystyre.
Da bystyret i september 1998, etter omfattende og hissig debatt, vedtok å regulere området til boligformål var tanken om byøkologiske forsøk så godt innarbeidet, at bystyrevedtaket forutsatte både bruk av miljøteknologi og utvikling på LA21-basis.
I april 200 ble det arrangert et oppstartseminar, der kommunen, beboerne og andre interessenter deltok. Det ble satt ned fire arbeidsgrupper med deltakere fra de ulike leirene, som tok for seg ulike aspekter ved områdets utvikling Til tross for de skarpe konfrontasjonene mellom beboere og kommunebyråkrater gjennom en årrekke, ble det raskt etablert et godt samarbeidsklima. Gjennom en serie møter, inkludert en studietur til Danmark, tok planene for det nye Svartlamoen form.
Våren 2001 ble planene presentert for politikerne og stort sett svært godt mottatt. Selv Høyre og andre tildigere motstandere så hovedsakelig positivt på prosjektet. I november ble den politiske prosessen avsluttet da Reguleringsplan med bestemmelser for Svartlamoen og rapporten om "Bolig, næringsutvikling og forsknings- og utviklingsarbeid" ble vedtatt i Bystyret. Reguleringsplanen fastsetter arealbruken og slår fast at det skal bygges boliger i mestparten av området, mens lokalene til Strandveien Auto skal tas i bruk til næringsformål og andre fellesfunksjoner når bedriften flytter, sannsynligvis våren 2003.
Reguleringsplanen fastsetter også at utbygging skal skje på grunnlag av agenda 21 prosesser og ved hjelp av økologisk teknologi:
BYØKOLOGISKE FORSØK
Def. Byøkologi: "Byøkologi betegner en særskilt miljøinnsats som med utgangspunkt i et konkret byområdes miljøstand, brukernes deltagelse, søker å fremme helhetsorienterte løsninger på problemstillinger som er knyttet til områdets ressursforbruk, miljøbelastning og naturinnhold"(Det Danske Miljøvernministeriet).
Def. Bærekraftig utvikling: "En bærekraftig utvikling blir definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Menneskenes behov kan grovt deles inn i grunnleggende behov, som må ivaretas for å sikre overlevelse på et visst minstenivå, og mer sosio-kulturelt definerte eller sekundære behov som kan utvikles i mange retninger."(St. meld. 58 (1996-97))
På Svartlamoen omfatter byøkologiskes forsøk både fysiske forsøk (dvs. utprøving av nye( rimelige) løsninger innenfor boligtyper, teknologi og arkitektur med hovedfokus på å utnytte fysiske ressurser i området), og prosessrelaterte forsøk (dvs. utprøving av nye plan-, planleggings-, beslutnings-, forvaltnings-, rehabiliterings-,bygge- og samvirkeprosesser med hovedfokus på å utnytte de menneskelige ressursene i området).
I denne sammenheng omfatter begrepet byøkologi et helhetssyn der utviklingen i området baseres på et samspill mellom de fysiske og menneskelige ressursene der det ene ikke kan ses isolert fra det andre.
MEDVIRKNING
Def. Lokal Agenda 21: "Lokal Agenda 21 er en handlingsrettet strategi for vitalisering av lokaldemokratiet og den kommunale planleggingen i videreutviklingen av kommunesamfunnet mot en bærekraftig utvikling." (Lokal Agenda 21- Fra miljøvern til bærekraftig utvikling, (Miljøverndepartementet 20.11.1998)).
Om medvirkning: "Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet samt medvirkning fra befolkningen og berørte fagorganer. Det innebærer i praksis at kommunen skal drive den lovbestemte planprosessen og fatte vedtak innenfor overordnede mål og rammer. Kommunen skal søke samarbeid med berørte organer og andre som har interesser i planarbeidet, slik at interessene til enkeltpersoner, organisasjoner, kommunale organer og statlige fagmyndigheter blir ivaretatt."(Veileder T1226, Miljøverndepartementet.)
På Svartlamoen er begrepet medvirkning utvidet til å omfatte aktiv lokal deltakelse, medbestemmelse og medansvar basert på etablerte og nye organisasjoner, og med utgangspunkt i den beslutningsstruktur som allerede er etablert i området.
Selve reguleringsplanen (Se bildet til høyre ; klikk for større versjon) ble vedtatt nesten uten debatt og med overveldende flertall (76 mot 8 stemmer), mens det ble hissig debatt om de økonomiske betingelsene for de to stiftelsene som skal forvalte henholdsvis boligene og næringsarealene. Særlig enkelte av Høyres representanter mente at beboerne får altfor gode betingelser.
Det ble derimot ingen debatt om den delen av rapporten som presenterer forsknings- og utviklingsarbeidet. Her legges det opp til et omfattende samarbeide mellom beboerne og forskningsinstitusjoner med sikte på å ta i bruk økologisk teknologi. Det skal blant annet vurders lokale løsninger for kloakk og gråvann, energiforsyning og avfallsbehandling. Institusjoner som NTNU, SINTEF og Husbanken skal trekkes inn i dette arbeidet.
Reguleringsplanen har i denne sammenhengen innført et nytt begrep, ved at hele området reguleres til "Spesialområde for bevaring av kulturmiljø/byøkologiske forsøk". I kommentardelen heter det at "området har et stort potensiale for å være en arena for ulike forøsk og bli et fyrtårn for Trondheim når det gjelder denne type byutvikling". Bystyret mente likevel at dette aspektet av planenikke var sterkt nok, og vedtok derfor et forslag fra Steinar Nygård (Bylista) som understreker at NTNU må involveres i utforming av en strategi for alternativ energiforsyning i området.
Kommunen har allerede satt igang et prosjekt med miljøvennlig riving, i samband med bygging av det nye Regionsjukehuset på Øya, og det er meningen at dette prosjektet skal bidra med byggematerialer, og kanskje hele hus, til Svartlamoen.
Kontakt bylivredaktøren