I dette øyeblikket av historien må vi handle som om vi virkelig tror at Jordkloden er et levende bevisst vesen vi er deler av, at alle mennesker er verdifulle og sammenvevde og at frihet og rettferdighet for alle er et attraktivt mål.
Starhawk
En ny sosial bevegelse har utkrystallisert seg over hele verden rundt omfattende og dramatiske demonstrasjoner mot den globale pengemakta de siste åra. Denne bevegelsen har har mange stemmer. Her finnes kvinner og menn, gamle og unge, rike og fattige. I Gøteborg som i Genova, i Seattle som i Quebec har manifestasjoner samlet titusener av mennesker i gatene - et utrolig mangfold av personer og organisasjoner med høyst ulike innfallsvinkler. 
Blant disse stemmene er det også mange som ikke automatisk vil bli oppfattet som seriøse av et norsk publikum. Iallfall ikke av det minkende publikum som oppsøker globaliseringskonferansene. En av disse er Starhawk, selverklært heks, hedning, feminist og anarkist.
Starhawk er en kvinne i femtiåra, fra California, som i flere tiår har vært drivkrafta i heksenettverket Reclaiming. Denne gruppa er ikke bare et religiøst fellesskap, men også en sosial bevegelse med et bredt engasjement for sosial rettferdighet. Blant annet driver Starhawk og hennes medarbeidere flere utviklingsprosjekter i Latin-Amerika og en suppestasjon for hjemløse i San Fransisco.
Reclaiming har hatt en viktig rolle i organiseringa av de nordamerikanske demonstrasjonene mot økonomisk globalisering. Starhawk sjøl er en erfaren organisator av ikkevoldsaksjoner med flere fengselsopphold bak seg. Blant moderne hekser og andre greiner av den nyåndelige bevegelsen er Starhawk en av de største stjernene, med en global tilhengerskare.
I reclaiming-heksenes verdensbilde er sosialt og politisk engasjement tett sammenved med opplevelsen av at verden har åndelige dimensjoner. Heksenes erkjennelse av livets hellighet motiverer dem til å kjempe mot industrialismens og markedskreftenes ødeleggende virksomhet. Og de trekker sin religiøse praksis inn i demonstrasjonene. Offentlige hekseseremonier har derfor satt sitt preg på flere av de store gatedemonstrasjonene for rettferdig globalisering.
Starhawk analyserer i bøker og artikler samt på sitt nettsted (www.starhawk.org) hvordan det globale økonomiske systemet, bygd på mannsdominans og forakt for naturen, forsterker skillet mellom de rike og de fattige, og framskynder økologisk ødeleggelse. Hun leverer forfriskende nye perspektiver gjennom innsiktsfulle drøftinger av de taktiske og strategiske valg bevegelsen for global rettferdighet står overfor.
Mange av de synspunktene Starhawk presenterer vil de fleste deltakerne i kampanjene mot verdensbanken og G8-toppmøtene kunne skrive under på. Det som vil virke mest oppsiktsvekkende i en norsk sammenheng er hennes religiøse grunnholdning. I norske radikale miljøer har ateistiske og agnostiske holdninger lenge vært totalt dominerende. Spirituelle perspektiver er ikke merkbart tilstedeværende annet enn gjennom sporadiske gudstjenester søndag formiddag. De nye åndelige bevegelsene kommer ikke til uttrykk.
Mange utslag av alternativ religiøsitet, f. eks. på de store alternativmessene, kan synes overflatiske og kommersialiserte, det er likevel ikke vanskelig å finne reflekterte og seriøse varianter. Også i Norge er det mange mennesker som bruker sin opplevelse av en dypere virkelighet som utgangspunkt for aktivt engasjement i sin samtid.
I det hedenske perspektivet som Starhawk er en framtredende representant for er det ikke noe skarpt skille mellom politikk og religion. Hun skriver:
Min åndelighet er rotfestet i opplevelsen av jorda som et levende, bevisst vesen, og den karakteriserer verden, naturen, menneskelivet, seksualiteten og kulturen som hellig. Og derfor opplever jeg det som nødvendig å handle for å beskytte jorda og arbeide for en verden der menneskelig frihet og skaperkraft kan blomstre.
Når arrangørene av de siste års globaliseringskonferanser i Oslo er bekymret over sin manglende evne til å nå utenfor kretsen av tordenskjolds soldater i norsk radikalt organisasjonsliv,må det være på sin plass å slippe inn engasjerte mennesker fra andre kretser. Det vil kreve at nye problemstillinger og nye metoder slipper til i slike fora som globaliseringskonferansene.
Det er selvsagt den spirituelle alternativbevegelsens eget ansvar å manifestere seg i arbeidet for en bedre verden, men representantene for den etablerte venstrebevegelsen må løsne på sin kontroll over de potensielle møteplassene, før en fruktbar blanding av dialog og konflikt kan oppstå.
