MOTKULTUR GARNET :

Her skal jeg strikke sammen litt norsk hjemmespunnet garn, med noen internasjonale tråder. Samla fra svært ulike hold, men under den alternative fellesnevneren: "motkultur", eller som det heter på engelsk "counterculture".

Når KRF lederen Kjell-Magne Bondevik kan erklære seg som forkjemper for "den norske motkulturen", henger det sammen med at sosiologene har tatt i bruk ordet "motkultur" som betegnelse på alle slags sosiale og kulturelle understrømninger, men vi skal her konsentrere oss om de typene motkultur som er knytta til det såkalte ungdomsopprøret i sekstiåra. Dengangen så hippier og andre på seg sjøl som forløpere for en ny global kultur. De oppfatta sin virksomhet som en slags motild, som kunne verne et felt mot den destruktive skogbrannen som industrisamfunnet representerer, en motild som kunne skape et fritt rom, et område der nye kulturelle og sosiale former får plass til å utvikle seg.
Folk som innser at den globale dødskulturen har begrensa levetid, har siden den gang vært opptatt av å diskutere, å forberede og å skape ulike varianter av levedyktige (eller - som byråkratene i det siste har lært seg å si - "bærekraftige") kulturer.
Mange vender seg til urbefolkningenes tradisjoner, og forsøker å forene elementer derfra med moderne alternativ teknologi.
For de mange og spredte eksperimentene med nye livsstiler er digital kommunikasjon et viktig verktøy. Derfor har motkulturens folk vært med på å forme Internet fra første øyeblikk.
En av de første interaktive databasene oppsto i den psykedeliske motkulturens mekka- San Fransisco:
The Well var finansiert med overskuddet fra alternativenes uunnværlige referanseverk
Whole Earth Catalog , og dens periodiske oppdateringer:
Whole Earth Review så vel som den første og største databasen knytta til et rock'n'roll (?) band, nemlig
Grateful Dead som blei oppløst høsten 1995 etter at lederen, Jerry Garcia døde.

Regnbuefolk

Blant dem som gjorde "kjærlighets-sommeren" 1967 i San Fransisco mulig var The Diggers - motkulturens svar på frelsesarmeen - ei gruppe anarkister som tok Proudhon's gamle slagord: "eiendom er tyveri" på alvor.
Diggerne hadde suppekjøkken med gratis mat til tusenvis av mennesker hver dag, gratis butikk med klær og møbler og gratis teaterforestillinger der skillet mellom tilskuer og opptredende blei viska ut.
Digger Archives dokumenterer den frihetlige psykedeliske motkulturens vekst og fall på beste måte.

Da impulsene fra San Fransisco spredte seg utover Amerika og verden for øvrig, var regnbuen et viktig symbol. Sammen med mange andre sysla jeg her i Norge mellom 1972 og 1986 med noe som i ulike inkarnasjoner het Regnbuetrykk eller Regnbueforlaget, mens grupper av hel- og halvnomader i ymse verdensdeler kalte seg The Rainbow Tribe, og møttes til årlige regnbue-samlinger. Nå er internet tatt i bruk også for nomadene. Det finnes både en regnbuefolkets web-side og ei nyhetsgruppe som heter alt.gathering.rainbow.

En hel karavane med hippier under ledelse av Stephen Gaskin dro i buss fra San Fransisco i 1971 for å finne seg "et sted på landet". 500 av dem bor ennå på The Farm i Tennessee.

Og for å understreke det globale preget ved disse alternativ-tendensene, kan det være grunn til å trekke fram ei klase nettsider, som oppsto i Australia, som nå ligger på en harddisk i USA, som bærer navnet SUMERIA , og som i likhet med andre nett-sider er tilgjengelig for deg, nesten uansett hvor på jordkloden du mått være.
Det finnes naturligvis også en hel drøss med mer og mindre kommersielle nettsider via til hippiekulturens tradisjoner. Mulig jeg lager noen slags liste over dem seinere, foreløpig får du finne fram til dem sjøl .....

Norsk alternativ kultur Den viktigste motkulturelle institusjonen i Norge er nok det derre alternativ-bladet som ingen anstendige mennesker leser, men som - irriterende nok - nekter å forsvinne. Jeg snakker sjølsagt om
Gateavisa !
GA's websider - gatevevet - er hjem for en omfattende alternativ virksomhet, så jeg har lagt inn pekere til flere av GA's undersider på ulike plasser her.

Og blant mer og mindre kjente musikalske norske rockerne på nettet må
Karlsøy Prestgård.
være noe av det mest alternative. Du kan til og med laste ned musikken deres fra filmen om Karlsøy-miljøet
"Rock,geiter og Muhammed"

Alternativ troverdighet har de også de gamle trønderske opprørerne som står bak
Progress Records
selskapet som ikke kan slutte å utgi kassetter, vinyl og CD-er med Norges mest bråkete og umusikalske artister. Her finner du bilder og info om Israelvis, Life but how to live it og andre artister som selger bra i Tyskland, Italia og England, men dårlig i Norge.

Kampen om svartla'mon